Av Forskerforum
Publisert 27. mars 2014 kl. 09:29
– Dette er en massiv investering som gir norske forskere mulighet til å samarbeide med de beste forskerne i verden, sier Røe Isaksen.
Hittil har norske forskere bare hentet ut 6 av de rundt 10 milliardene Norge har betalt inn til EUs forskningsprogram. Samtidig heves nå kontingenten for Norge til 17-18 milliarder kroner i det nye programmet Horsiont 2020, skriver Aftenposten.
– Dette vil gi oss tilgang til resultater og nettverk og gi oss mulighet til å påvirke EUs politikk gjennom vår forskning, sier EU-statsråd Vidar Helgesen (H) til Aftenposten.
Forplikter Forsknings-Norge
Utfordringen blir å hente inn igjen de pengene Norge bidrar med. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener norske forskere hittil ikke har sendt mange og gode nok søknader.
– Når vi bruker milliarder på dette, mener jeg Forsknings-Norge også påtar seg en forpliktelse. Nå trengs et taktskifte, sier Isaksen som forsvarer at Norge deltar i EU-forskningen.
– Dette er en massiv investering som gir norske forskere mulighet til å samarbeide med de beste forskerne i verden, sier Røe Isaksen.
Komplisert å søke
En av årsakene til at Norge ikke har hentet tilbake mer av kontingenten kan være å finne i Forskerforbundets undersøkelse om norske forskeres deltakelse. Som Forskerforum omtalte forrige uke opplever mange norske forskere at søknadsprosessen til EUs rammeprogram for forskning har vært for komplisert. Forskningsrådet som administrerer søknadsprosessene lover nå at Horsiont 2020 skal bli enklere.
– I det 7. rammeprogrammet var det veldig snevert beskrevne forskningsbestillinger. I det nye programmet er temaene mye bredere definert, hvor forskerne kan finne sine egne innovative løsningsforslag. Søknadsbehandlingstiden skal også kuttes ned og kontraktsforhandlingene og rapporteringene skal forenkles. Mye av det som ble oppfattet som komplisert skal forenkles, sier spesialrådgiver i Forskningsrådet Christopher Lech til Forskerforum.
– Må være krevende
Samtidig understreker internasjonal direktør i Forskningsrådet Kristin Danielsen at den krevende konkurransen om forskningsmidlene fra EU sikrer kvaliteten på prosjektene.
– At det er krevende å skrive en søknad, skulle bare mangle. Det er store prosjekter, og kommisjonen må sikre seg at det er de best kvalifiserte får støtte. Samtidig er det viktig at institusjonene bygger opp kompetente støtteapparat som hjelper forskerne med å skrive søknader. Mye har også skjedd innenfor dette området, og vi ser nå at de fleste institusjoner er i ferd med å bygge opp slike støtteapparat, sier hun
