Av Julia Loge
Publisert 6. mai 2024 kl. 16:48
I en sak som skal opp i høyskolestyret denne uken foreslås det at professorer som ønsker å beholde 45 prosent forskningstid må produsere minst tre artikler og to forskningssøknader i løpet av en treårsperiode.
HR-direktør Lars Petter Mathisrud sier bakgrunnen for kravene strammere økonomi, blant annet på grunn av færre studenter og at andelen ansatte med doktorgrad har økt, og disse har krav på mer tid til forskning og utvikling (FoU-tid).
– Inntektene blir lavere og vi skal finansiere en høyere samlet FoU-andel. Da må vi sikre oss at forskningen som utføres støtter opp under høyskolens mål og at forskningstiden brukes så godt som mulig, sier Mathisrud.
I forslaget beholdes dagens FoU-tid, som er 45 prosent for professorer og dosenter, 40 prosent for førsteamanuenser og 35 prosent for førstelektorer. Høyskolelektorer har 15 prosent tid til faglig utvikling.
Men for å få denne tiden, må ansatte dokumentere følgende resultater ved utgangen av en treårs-periode:
Professorer/dosenter: 3 publiserte artikler eller tilsvarende. 2 forskningssøknader til Forskningsrådet eller EU, inkludert én som leder.
Førsteamanuensis/-lektor: 2 artikler og 2 forskningssøknader til Forskningsrådet eller EU, inkludert én som leder.
Høyskolelektor: 1 artikkel og 1 søknad, men uten krav om forskningsledelse eller hvor søknaden sendes.
Som alternativer til publiserte artikler listes «åpne datasett, forskningsverktøy eller -metode og programvare eller kunstneriske arbeider», og det skal også være alternativer som kan erstatte artikkelkravet, men det er ikke omtalt i forslaget om det gjelder for eksempel formidling, lærebøker og monografier.
Ansatte som ikke møter kravene, får redusert forskningstid, for eksempel 10 prosentpoeng lavere hvis de bare kommer halvveis. Forskningstiden vil også være betinget av at det finnes penger og bemanning.
Mathisrud forteller at høyskolen har hatt føringer på arbeidstid helt siden fusjonen, og at målet nå er å gjøre dem likere på tvers av fakultetene.
– Det har vært ulik oppfølging innad i høyskolen, og vi ønsker å legge til rette for like rammebetingelser for våre ansatte. Derfor ønsker vi tydeligere kriterier, sier Mathisrud.
– Du sier like rammebetingelser, men ulike fag har jo veldig ulike publiseringsfrekvenser?
– Det er ikke sånn at alt skal være likt for alle. Det må være rom for individuelle vurderinger for faglig ansatte i vår sektor, sier Mathisrud.
Detaljene i oppfølingen ligger hos prorektor og prodekaner for forskning, ikke hos Mathisrud.
– Vi erkjenner at det er forskjeller mellom fagområder, og det må ordningen også ta hensyn til. I dag er det ikke faglige forskjeller som gjør at det er ulke betingelser mellom fakultetene, og det ønsker vi å gjøre noe med.
I 2023 hadde HINNs vitenskapelig ansatte i 0,87 publiseringspoeng i snitt, over snittet for statlige høyskoler, men under landsgjennomsnittet på 1,15 poeng per ansatt i forskning og undervisning.
Saken var først fremmet som en vedtakssak, men etter diskusjon med fagforeningene er den nå gjort om til en diskusjonssak. Det gleder styremedlem Bent Sofus Tranøy.
– Det er mye vi må snakke om, sier Tranøy til Forskerforum.
Det vil si at styret skal diskutere saken tirsdag, og den skal drøftes med fagforeningene, før et nytt forslag skal på bordet til neste styremøte.
