Av Julia Loge
Publisert 29. oktober 2021 kl. 12:01
«Tiltak utviklet av universitetene og høyskolene selv er det beste, men situasjonen gjør at jeg vil vurdere tiltak utover dem vi allerede har», svarer Ola Borten Moe fra Senterpartiet i et skriftlig svar til Høyres Kari-Anne Jønnes.
Hun har spurt: «Mener statsråden det er i tråd med regjeringens tillitsreform å pålegge institusjonene å bruke mindre engelsk i undervisningen?»
Borten Moe svarer med å vise til regjeringsplattformen fra Hurdal og språkloven, før han peiler over på samfunnsrelevans og at de fleste studentene skal ut i et arbeidsliv der det snakkes norsk. Ifølge Borten Moe har andelen emner med undervisning på engelsk blitt nesten doblet de siste ti årene.
«Den raske utviklingen i retning av engelsk dominans, gjør at vi må jobbe bevisst med å bevare et levende norsk fagspråk» og «Det er også mulig at den sterke økningen i engelskspråklig undervisning kan bli et problem for studentene når de kommer ut i det norske arbeidslivet», svarer han.
Borten Moe trekker også inn internasjonale forskere og at de må få opplæring i norsk språk og kultur. «Lykkes man ikke med dette, kan det gå utover både undervisningen, formidlingen og kontakten med samfunnet og studentene».
«Det er naturlig at noe undervisning og faglig publisering skjer på engelsk, men vi må ikke komme dit at norsk språk blir et særfenomen i norsk høyere utdanning.»
«Når utviklingen mot engelsk har gått så raskt, er det åpenbart for meg at vi ikke har vært oppmerksomme nok, og at noe må gjøres», skriver han.
Foreløpig vil ministeren heller bruke dialog enn pålegg: «Norsk som fagspråk vil bli et viktig tema for styringsdialogen med institusjonene. Jeg vil vurdere behovet for videre oppfølging og komme tilbake med tiltak dersom vi mener det er nødvendig».
