Publisert 11. september 2019 kl. 16:00
Onsdag diskuterte styret ved Universitetet i Oslo (UiO) situasjonen for midlertidig ansatte forskere som får barn.
Hvis du er tilknyttet et eksternt finansiert prosjekt og blir forelder, har du nemlig ingen garanti for at du har jobb etter foreldrepermisjonen. Blir engasjementet ditt forlenget tilsvarende den perioden du har foreldrepermisjon, eller blir det «spist opp» av permisjonen? Det praktiseres ulikt på universitetet. Noen får forlenget arbeidsforholdet, andre ikke. Det er heller ingen felles retningslinjer for dette.
Les mer om saken her. – Sender signal om at det ikke er trygt å få barn i akademia.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen anbefaler i et notat at universitetet heller ikke skal ha felles retningslinjer. I styremøtet gikk styremedlem Kristian Bjørkdahl for de midlertidig ansatte gikk hardt ut dette.
– I veldig mange sammenhenger har man gått inn for å få ned midlertidigheten, bedre midlertidiges arbeidsvilkår og sørge for større arbeidstrygghet. Det gjør man jo ikke her i det hele tatt. Man nærmest befester utryggheten og usikkerheten rundt hva man har rett til og ikke, sa Bjørkdahl.
Universitetsdirektør Benjaminsen sa at han mente saken best løses ved å se den i sammenheng med det øvrige arbeidet UiO gjør for å bedre midlertidiges jobbtrygghet. For eksempel jobber universitetet med å bedre prosjektstyringen, slik at ansatte lettere kan bevege seg mellom prosjekter.
Men rundt bordet fikk han ingen støtte for at universitetet ikke skal ha felles retningslinjer.
Saken, som egentlig bare var en diskusjonssak, ble omgjort til en vedtakssak. Og et enstemmig styre vedtok at universitetet skal innføre en felles politikk på dette området (se faktaboks).
Kristian Bjørkdahl sa at han ikke syntes notatet fra direktøren var et godt beslutningsgrunnlag.
– Her er det argumentert på en måte så man får inntrykk av at «her skal vi komme oss unna». Her skal man unngå å bli sittende med arbeidsgiveransvar. Jeg tar ikke dette veldig seriøst. Vil UiO være en institusjon som først og fremstvil unngå å ta arbeidsgiveransvar? spurte han.
Han synes det er selvsagt at universitetet skal ha lik ansettelsespraksis, og at universitetet skal forlenge ansettelsen etter foreldrepermisjon.
I saksfremstillingen skisserer direktøren tenkte situasjoner som kan skape problemer for universitetet. For eksempel at en ansatt i et toårig prosjekt går ut i permisjon etter seks måneder, og det kun er seks måneder igjen når vedkommende er tilbake på jobb,
– En del av situasjonene som er skissert her, fremstår for meg som veldig dårlig dokumentert. Ja, det kan sikkert tenkes tilfeller. Men det står ingen ting om hvor mange tilfeller det er, sa Bjørkdahl.
Samtidig melder de fleste fakultetene at det generelt er få saker som handler om forlengelse av ansettelsesforholdet for forskere etter foreldrepermisjon.
– Hvis det bare er hypotetiske tilfeller, eller i realiteten en eller to tilfeller, synes jeg man kan vise en litt annen raushet, sa Bjørkdahl.
Det eksterne styremedlemmet Idar Kreutzer, som er direktør i Finans Norge, argumenterte også sterkt for felles retningslinjer.
– At vi inngår avtaler med tidsfrister og finansiering, er ikke noe spesielt for Universitetet i Oslo. Slik er det stort sett i det norske arbeidslivet, sa han.
– UiO er en stor arbeidsplass med betydelig fleksibilitet. Det skulle bare mangle at vi får til dette på en god måte. Det er åpenbart at det bør være en felles håndtering. Det bør være stor forutsigbart og lite diskusjon om hvordan dette skal håndteres. sa han.
Hvis det skapes usikkerhet om arbeidssituasjonen etter foreldrepermisjonen, kan det påvirke folks beslutning om å få barn, mente Kreutzer.
– I Norge er vi ganske opptatt av at arbeidsgiver skal tilrettelegge for at man skulle planlegge å få barn. Da er det vår oppgave som arbeidsgiver å løse dette. Hvis du får en to års midlertidig stilling som avsluttes etter kalenderår to år, uavhengig om du får barn eller ikke, vil det antakelig påvirke om folk får barn eller ikke. Dette er vår oppgave å håndtere.
