Publisert 20. november 2018 kl. 17:00
Presset øker mot Norges forskningsråd i Plan S-saken. Fra 2020 skal som det som kjent være full åpen tilgang for offentlig finansierte vitenskapelige artikler. 12 andre forskningsråd har underskrevet erklæringen.
Mange mener at dette går alt for fort. Onsdag formiddag har over 800 personer skrevet under på et opprop som krever at Plan S må konsekvensutredes før den eventuelt innføres i Norge. Den kjente økonomiprofessoren Kalle Moene ved Universitetet i Oslo er blant dem.
Til Forskerforum forklarer han:
– Tenk deg en situasjon med en ung forsker i Norge som vil overbevise verden at han har noe å fare med. Og så har vi en ordning der han ikke kan publisere i de tidsskriftene som folk følger med i. Den personen vil få et handikap. Vi ønsker vel ikke å sette unge forskere i en slik situasjon at de ikke i like stor grad som ellers kan kommunisere med de beste forskerne i verden?
Moene synes ikke dagens system er perfekt, men sier:
– Når man skal erstatte et system som fungerer rimelig greit, må man erstatte det med noe som fungererer bedre. Det har vi ingen garanti for med Plan S.
Blant de som stiller seg bak oppropet, er flere direktører for forskningsinstituttter, blant annet CICERO-direktør Kristin Halvorsen. Her er dekaner, Forskerforbundets leder Petter Aaslestad og nobelprisvinner Edvard Moser. Sistnevnte har uttalt til universitetsavisa at Plan S er «det verste forskningspolitiske utspillet jeg har sett».
I oppropet står det blant annet at de er «bekymret for at Plan S, slik den opprinnelig er formulert og med den tidsplanen som er lagt til grunn, kan få konsekvenser for forskningens kvalitet, forskningsresultatenes spredning og forskningsmiljøenes utvikling.»
Derfor det viktig med en konsekvensutredning i forbindelse med implementeringsplanen, mener de.
«Først etter at en slik utredning foreligger kan man fatte en politisk og faglig fundert beslutning om hvorvidt Forskningsrådet skal delta i Plan S.»
Det var forskere ved forskningsinstituttet PRIO som tok initiativet til oppropet.
– Det er kompliserte sammenhenger. Man er nødt til å få en skikkelig vurdering av hva som er slagsiden, hvordan man kan tilpasse seg, unngå de verste konsekvensene og oppnå det man ønsker, altså åpen forskning, sier PRIO-direktør Henrik Urdal til Forskerforum.
Han ser for seg at forskere involveres i en slik konsekvensutredning, og at det ikke blir en ren intern evaluering fra Forskningsrådet.
Urdal er ikke spesielt imponert over prosessen så langt.
– Vi mener man ikke har fulgt vanlige prosedyrer for høring. Den 4. september ble det lansert at Norge skulle tilslutte seg Plan S, uten at det hadde vært noen form for offentlig kjent prosess. Vi mener det ikke er en akseptabel måte å gjøre det på, sier han og fortsetter:
– Det er også bakgrunnen til at det har kommet så mange reaksjoner. De som står midt i det og har kjennskap til hvordan kvalitetssikringsprosessene fungerer, har ikke blitt hørt.
Forskningsrådet hadde egentlig ikke tenkt å sende Plan S ut på høring, men forrige uke ble det klart at de snur. Det er den såkalte implementeringsplanen, som inneholder praktiske detaljer om hvordan tiltaket skal innføres, som skal høres.
