Publisert 31. januar 2019 kl. 22:11
Hver gang en forsker får publisert en artikkel i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift, blir universitetet eller høyskolen hun jobber ved belønnet med penger. En artikkel i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, og det utløste i fjor 23 726 kroner fra staten. Fikk du publisert artikkelen i et mer prestisjetungt tidsskrift på nivå 2, ga det tre ganger så mye penger.
Dette kalles publiseringsindikatoren, som er den del av det såkalte tellekantsystemet (se fakta nederst i artikkelen).
Ordningen, som ble innført i 2006, har blitt my diskutert. Kritikere har hevdet at systemet fremmer kvantitet fremfor kvalitet.
Men nå vurderer Kunnskapsdepartementet å endre systemet. Ett av alternativene deres er rett og slett å fjerne disse økonomiske gulrøttene. Det innebærer at å publisere artikler ikke lenger vil gi økonomisk uttelling for universiteter og høyskoler. Andre alternativer er å fjerne skillet mellom tidsskifter på nivå 1 og nivå 2 eller bare belønne publisering der forskningen er åpent tilgjengelig for alle (se faktaboks).
Bakgrunnen er den internasjonale avtalen Plan S. Norge og en rekke andre land har som kjent blitt enige om at forskere må publisere artiklene sine i åpne tidsskrifter. Men de fleste anerkjente tidsskrifter er i dag lukkede. Dagens system belønner lukket publisering. Bør man endre eller fjerne belønningssystemet for å få forskere til å publisere mer åpent?
– Det har vært fremholdt i debatten om åpen publisering at det er et mulig problem at det foreløpig er for få åpne tidsskrifter på nivå 2. Derfor er vi i gang med å drøfte hva Plan S’ krav om åpen publisering betyr for publiseringsindikatoren, sier statssekretær Rebekka Borsch (V) for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet.
– Det er forskjellige alternativer. Men vi har på ingen måte tatt stilling til om indikatoren skal endres, og hvordan den eventuelt skal endres.
I et møte med publiseringsutvalget til Universitets- og høyskolerådet (UHR) tidligere i desember, presenterte departementet syv mulige alternativer for hva som skal skje med publiseringsindikatoren (se faktaboks). To av dem innebærer å fjerne de økonomiske insentivene helt.
– Det er noe som vurderes på lik linje med de andre alternativene. Men vi har ikke tatt stilling til noen av forslagene.
Andre alternativer er å bare gi økonomisk belønning for publisering i åpne kanaler og å fjerne skillet mellom nivå 1 og nivå 2-tidsskrifter.
– Hva kan tale for å fjerne de økonomiske insentivene?
– Det har jeg ikke noen kommentar til på nåværende tidspunkt. Det er derfor vi kjører en innspillsrunde, sier Borsch, og forteller at hun skal ha møter med prorektorer og representanter fra hovedsammenslutningene om saken i slutten av februar.
Publiseringsutvalget til UHR har vurdert alle alternativene presentert av Kunnskapsdepartementet. De går inn for å fortsette med dagens system. De ønsker ikke å fjerne eller de økonomiske gulrøttene, eller gjøre dem mindre.
– Det er selvsagt mulig, men hva ønsker man med det? Mener man at publiseringsindikatoren er til hinder for Plan S? Tror man ikke at Plan S vil lykkes i å snu de tidsskriftene hvor norske forskere i dag publiserer? Ønsker man at norske forskere publiserer helt andre steder enn forskerne i andre land? For øvrig oppfattes ikke dagens indikator som et sterkt økonomisk insentiv i norsk forskning. I nabolandene betyr indikatoren mer, skriver leder for utvalget, Anne Kristine Børresen, til Forskerforum. Hun er dekan ved Det humanistiske fakultet ved NTNU.
Børresen skriver videre at hvis publiseringsindikatoren endres til kun å dekke artikler i tidsskrifter med åpen tilgang, vil norske forskere måtte publisere andre steder enn andre lands forskere.
– Dette vil være i strid med norske strategier for internasjonalisering og forskningskvalitet. Betydningen av å vurdere kvaliteten på åpne tidsskrifter blir avgjørende ved overgangen til åpen tilgang, og indikatoren tilbyr et system som er rigget for dette. Nivåinndelingen bidrar til et kvalitetsfokus i norsk forskning som fortsatt bør være der. Å ha oppmerksomhet mot nivå 2 er i samsvar med Plan S, som har som mål å vende de viktigste tidsskriftene. Problemet med røvertidsskrifter kan fort øke ved overgang til forfatterbetaling som grunnmodell, mener hun.
Børresen fremholder at Norge har et kanalregister med oversikt over autoriserte publiseringskanaler, og mener dette gir norsk forskning et effektivt vern.
– Kvalitet må fortsatt være en ledetråd i norsk forskningspolitikk, og dette støtter indikatoren opp under.
Dosent og tidligere rektor ved Høyskolen Kristiania har tidligere markert seg som en kritiker av tellekantsystemet. I motsetning til Børresen, synes han det er på sin plass av fjerne belønningssystemet.
– Du får ikke en diskusjon om god forskning, men om hvor mange forskningspoeng institutteten og institusjonene har fått. Det er så lett å sette seg i elfenbenstårnet å skrive om noe du er interessert i der og da, og som gir deg forskningspoeng. Dermed blir det veldig mye unyttig forskning, mer forskning for CV-ens skyld enn for å løse noen ordentlige samfunnsproblemer, sier han.
På twitter reagerer rektor Curt Rice ved Oslomet slik på denne nyheten:
Hurra! https://t.co/XrnvAOZpCc
— Curt Rice (@curtrice) February 1, 2019
Fakta: Dette er publiseringsindikatoren:
