Av Andreas Høy Knudsen
Publisert 11. juni 2012 kl. 13:50
– Kvinnene gis ingen mulighet til å få med seg individuelle lønnstillegg, sier Ellen Dahl i Forskerforbundet.
Fagforeningene ved Universitetet i Tromsø (UiT) reagerer på at fakultetene sitter igjen med store beløp i udisponerte midler fra 2011. Samtidig opplever forskerkollegiet at ledelsen ikke ønsker å betale når folk kvalifiserer seg til toppstillinger gjennom kompetanseopprykk.
– Universitetet har et handlingsrom når det finnes uspesifiserte avsetninger fra tidligere år, og vi synes de burde bruke det, sier Ellen Karoline Dahl, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiT. Hun viser til Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, som satt igjen med 22,7 prosent av grunnbevilgningen fra 2011 ved utgangen av året. Ifølge budsjettet skulle fakultetet ha et merforbruk på 40 millioner kroner, mens det endte med et mindreforbruk på 20 millioner – til sammen 60 millioner i budsjettavvik. I tillegg kommer avsetninger på 22 millioner kroner fra eksternt finansierte aktiviteter. HSL-fakultetet forklarer budsjettavviket med blant annet manglende revidering av budsjett ved permisjoner og ledighet i stillinger.
– Vi har gode forklaringer på disse avsetningene, sier dekan Petter Nafstad i en kort kommentar til Forskerforum under streiken.
Opprykksprosjekt
UiT har startet et særlig opprykksprosjekt for å øke kvinneandelen blant vitenskapelige toppstillinger til 30 prosent innen 2014. Dette skal i stor grad skje ved at kvinner kvalifiserer seg til personlig opprykk. Ellen Karoline Dahl mener arbeidsgiveren konsekvent plasserer lønna til nyopprykkede kvinnelige professorer lavere enn snittnivået, mens ny stillingskode burde ha vært en anledning til å forhandle om lønn.
– Kvinnene gis ingen mulighet til å få med seg individuelle lønnstillegg som de har oppnådd i førstestillingskodene, sier Dahl.
– Ingen individuell behandling
Flere kvinnelige professorer ved UiT som Forskerforum har snakket med, bekrefter at de opplever manglende snittlønn som et problem når de kvalifiserer seg til toppstilling. Roswitha Skare kvalifiserte seg denne våren til professor i dokumentasjonsvitenskap ved HSL-fakultetet. Skare ble plassert på lønnstrinn 70, og hun ba umiddelbart om å få fakultetets gjennomsnittlige lønnstrinn for professorer, som er 74. Dette fikk hun avslag på.
– Jeg ble rett og slett informert om betingelsene, og jeg etterlyser en mulighet til å forhandle om lønn, sier Skare.
– Alle typer argumentasjon er blitt prøvd av våre medlemmer, også de som har søkt på ledige stillinger, er blitt innstilt og fått opprykk, men de får ingen individuell behandling, sier Dahl.
– Ingen problemstilling
Ifølge personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen ved UiT er det ikke aktuelt å gi kjønnsbetingede lønnstillegg for å få kvinnelige professorer opp på nivå med menn.
– Gjennomsnittslønna for kvinnelige og mannlige professorer er helt lik, hevder Paulsen. Han har nylig gått gjennom alle kompetanseopprykk siden 2009.
– Det er ikke systematiske forskjeller mellom kjønn når det gjelder lønnsfastsetting ved opprykk til toppstilling. Det kan ikke forventes at nytilsatte eller nyopprykkede professorer skal komme like høyt som erfarne kollegaer, sier Paulsen. Han viser til universitetets to særavtaler – den ene gir rett til minimum to lønnstrinn ved opprykk til toppstilling, den andre gir rett til minimum lønnstrinn 69 for professorer. Utover dette fastsettes lønn ved opprykk etter en konkret og individuell vurdering, ifølge personal- og organisasjonsdirektøren.
– Er det sammenheng mellom lønnsdanningen ved universitetet og budsjettsituasjonen?
– Vi bruker de virkemidlene vi har til å rekruttere og beholde dyktige folk, og det gir seg utslag i noen lønnsforskjeller mellom ulike fagområder og typer kompetanse. Jurister og medisinere ligger blant annet noe høyere enn andre fagområder, men det er ikke svært store forskjeller, sier Paulsen. Han legger til at universitetet har god oversikt over lønnsforskjellene.
– Den generelle oppfatningen er at det ikke er noe grunnlag for å hevde kjønnsforskjeller på lønn. Det har ikke vært noen problemstilling å gi et spesielt lønnsopprykk for kvinner, sier Paulsen.
