Publisert 24. mai 2013 kl. 10:35
Stortingsvalget 2013: Har partiene en forskningspolitikk som er verdt å støtte? Vi stiller spørsmålene – du avgjør 9. september. Audun Lysbakken svarer for Sosialistisk Venstreparti. Han er partileder og stortingsrepresentant siden 2001.
Se også svarene til Rødt, Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.
– Norge ligger på bunn i Norden i andel av BNP som brukes på forskning og utvikling. Hvilke nivå bør vi ligge på?
– Vi står fast på det vedtatte målet om tre prosent. Så vet vi at den store utfordringen i Norge er å øke forskningsinnsatsen i næringslivet. Vi må dels styrke ordninger som fører til økt innsats i privat sektor, og så er vi opptatt av å komme helt i mål med den offentlige innsatsen. Vi skal opp på 1 prosent av BNP og er nå på 0,92. Vi vil bruke kommende statsbudsjetter til å nå énprosentsmålet.
– Norske universiteter og høyskoler rapporterer om milliarder i vedlikeholdsetterslep og enorme behov for forskningsinfrastruktur. Hva er løsningen?
– Det er helt avgjørende for kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning at vi har bygg som er moderne og legger til rette for kvalitet i sektoren. Derfor satser vi allerede tungt på kunnskapsbygg. Bare i revidert budsjett i år kom det midler til prosjekter som vil føre til bygg til ni milliarder kroner. Jeg mener vi har større troverdighet når vi lover å satse på dette enn partiene som lover skatteletter. Vi lover ingen skatteletter for da vil vi ikke ha råd til å gjøre denne typen løft.
– Hva vil dere gjøre for å sikre trygge karriereveier for norske forskere?
– Kampen for faste ansettelser er noe av det viktigste vi står overfor i norsk arbeidsliv. Derfor har vi økt innsatsen for å få ned andelen midlertidig ansatte. Det har begynt å gi resultater, men det går ikke fort nok. De som ikke viser en god utvikling vil bli pålagt å utarbeide egne handlingsplaner og SV vil vurdere økonomiske virkemidler for å få resultater. Vi har et landsmøtevedtak om at midlertidigheten skal reduseres med ti prosent hvert år fremover.
Hvordan bør forskningsfeltet ivaretas i regjeringen – blir det godt nok prioritert uten egen forskningsminister?
– Vi har ikke noe prinsipielt syn, men jeg tror hele sektoren har vært tjent med å samles under én minister. Kristin Halvorsen har vist at hun er godt i stand til å skape resultater for sektoren. Det er et godt argument om å støte opp om Kristin og SV i dette valget.
– Vi vet at høyskolene vil det, men trenger vi flere universiteter i Norge?
– Det gir ikke mening at partier skal ha en oppfatning om hvor mange universiteter vi trenger. Det som er avgjørende for oss er at vi får kvalitet og gode fagmiljøer. Politikken om frivillighet og initiativ fra institusjonene selv, kommer til å ligge fast.
– Forskningen er fri, men det er ikke pengene. Hvor bør balansen gå mellom programforskning og frie midler?
– Vårt mål har vært å styrke grunnforskningen. Den viktigste måten å gjøre det på er at en stor andel av den offentlige finansieringen skal gå direkte til institusjonene gjennom deres grunnbevilgning. I dag går to tredjedeler av finansieringen direkte til institusjonene. I tillegg har vi valgt å styrke FRIPRO, som er viktig å gjøre ytterligere fremover. Vi har ikke satt noen sum på det.
