Publisert 29. mai 2013 kl. 09:32
Stortingsvalget 2013: Har partiene en forskningspolitikk som er verdt å støtte? Vi stiller spørsmålene, du avgjør 9. september. Siv Jensen svarer for Fremskrittspartiet. Hun er partileder og stortingsrepresentant siden 1997.
Les også svarene til Rødt, Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.
– Norge ligger på bunn i Norden i andel av BNP som brukes på forskning og utvikling. Hvilket nivå bør vi ligge på?
– Målet om tre prosent av PNB er et fornuftig mål. Dessverre legger de rødgrønne hverken frem en plan eller forslag til virkemidler for hvordan målet kan nås. Det bør nås senest i 2030 og opptrappingen må starte nå. Målet om at staten skal finansiere én prosent og næringslivet to prosent kan nås på sikt, men i en overgangsfase må nok staten øke sitt engasjement utover én prosent. Blant annet for å stimulere næringslivet til å forske mer.
– Norske universiteter og høyskoler rapporterer om milliarder i vedlikeholdsetterslep og enorme behov for forskningsinfrastruktur. Hva er løsningen?
– Norge har et statsbudsjett på over 1000 milliarder. Det er åpenbart at det er stort rom for å omprioritere midler her. I tillegg vil FrP vri bruken av midler fra Statens pensjonsfond utland over fra forbruk til investeringer.
– Hva vil dere gjøre for å sikre trygge karriereveier for norske forskere?
– Universitetssektoren er en versting når det gjelder midlertidige ansettelser. Dette må endres. Flere faste ansettelser vil styrke rekrutteringen, bedre arbeidsforholdene og gi en mer langsiktig horisont både med henhold til forskning og planlegging.
– Blir forskningsfeltet godt nok prioritert uten egen forskningsminister?
– FrP vil samle mest mulig av forskningen under Kunnskapsdepartementet, for slik å få klarere ansvarsforhold og mindre sektorisering. Hvor mange statsråder departementet skal ha er noe vi må komme tilbake til i forhandlinger etter en eventuell valgseier. Vi starter ikke forhandlingene i media.
– Vi vet høyskolene vil det, men trenger vi flere universiteter i Norge?
– Antallet institusjoner, ikke nødvendigvis campuser, må reduseres. Alle nasjonale og internasjonale studier viser at for mange av fagmiljøene i norsk institutt- og UH-sektor ikke er robuste nok. Høyskolene og universitetene bør i større grad spisse sin kompetanse. Norge er for lite til å kunne ha flere breddeuniversiteter.
– Forskningen er fri, men det er ikke pengene. Hvor bør balansen gå mellom programforskning og frie midler?
– Vi vil styrke den frie forskningen, og mener det er viktig å styrke de strategiske bevilgningene til universiteter og høyskoler. FrP vil prioritere opp de nasjonale konkurransearenaene, med FRIPRO i spissen og prioritere ned både den politisk vedtatte programstyrte forskningen og den geografisk styrte forskningen. I tillegg vil vi bevilge mer penger til forskning generelt.
